Kunstprosjekt sammen med innsatte i Drammen kretsfengsel, et samarbeid som varte fra mai til november 2020. Målet for denne perioden var å gjennomføre en utsmykning av luftegården i Drammen kretsfengsel, et høyhus midt i sentrum. Luftegården ligger på taket i 8. etasje. Før oppstart hadde jeg noen møter med flere innsatte, der jeg ønsket å være så åpen som mulig og inkludere de i planleggingen av prosjektet. Vi ble enige om å starte med noen få elementer og deretter se hvordan prosessen utviklet seg. Jeg ønsket å undersøke om det var mulig å gjennomføre et så stort prosjekt uten en videre plan i et høyrisikofengsel. Her soner mennesker fra hele verden, språkbarrierer og psykiske utfordringer følger med dette. Daglige rutiner og strukturer er viktig hvor tiltak bør utfylle hverandre. Hvordan ville dette prosjektet passe inn denne strukturen ?  Fengselet er godt drevet av mange ansatte med lang erfaring, noe som gjorde det mulig å gjennomføre denne type prosjekt. Jeg hadde et ønske om å bryte noen rutiner ved å gi noen innsatte ansvar og et eierskap for sin del av utsmykningen.  En tillit som etter hvert dannet et godt grunnlag for interessante samtaler som drev prosjektet videre. Under lufting kom det mange andre innsatte og ansatte, de engasjerte seg ved å henge utenfor , det ble raskt et fellesskap der praten sirklet rundt prosjektet. 

Alt dette åpnet for en tilnærming der jeg observerte samhold, grupperinger, distanse, samtaler, savn, irritasjon og daglige rutiner. Jeg fikk også en mulighet til komme nærmere på andre innsatte ved å fotografere øyeblikk av deres hverdag ulike steder i fengselet, jeg har prøvd å fange noen øyeblikk som speiler essensen av hele prosessen. Det ble også et mål å printe på akryl da dette var en mulighet ved verkstedet  inne i fengselet. 

Farger linjer og tematikk speiler i første omgang dialogen mellom de innsatte og meg, men også det eksterne. Siden bygningen ligger midt i byen og luftegården er på taket er utsikten upåklagelig, men begrenset mellom noen smale vertikale glipper i muren. På den ene siden hadde vi utsikt til Bragernes kirke, en åpen kirke som er i bruk hele uken for ulike aktiviteter. Fra klokkespillet kan man daglig høre koraler og melodier derfra. Vi snakket mye om dette og det ble en stadig påminnelse om lydene som meldte fra om livets gang, dåp, bryllup og død. Siden dette ble en så viktig del av prosessen avfotograferte jeg blyglassvinduene i kirken og overførte mange av fargene digitalt inn i egne fotos før printing.

​